The F105 Loudspeaker

Why spend a lot of time on such a small speaker, isn’t it sufficient to just hear a few songs? Can Such a speaker really provide an audio experience that makes it worthwhile to sit down to just listen to music and sound.

An orderly soundstage

I have now listened to the F105 for a few days in Room2, and have managed to get some impression of the sound.

Why spend a lot of time on such a small speaker, isn’t it sufficient to just hear a few songs? Measurements show it is likely it will sound reasonably neutral, and perform well as long as volume is not turned up too high. Can such a speaker actually give a sound experience so good it is worth sitting down just to listen to music and sound.

Most of the remaining text will be in Norwegian, because the translation is not completed.

Alle høyttalere har sin egen karakteristiske måte å presentere musikken på. Det som skiller seg ut her er et tredimensjonalt lydbilde som har like god presisjon fremover i dybden som sideveis, og dette holder seg slik helt ut mot sidene. Det er som å se utover et lydlandskap, litt ovenfra, slik at det blir veldig oversiktlig, fordi instrumentene ikke skygger for hverandre.

Tonalt så heller det nok litt mot det lyse, fordi nedre mellomtone-øvre bass er tynn, F105 er voicet flatt jevnt over, med et lite løft øverst i diskanten. Det er litt lyst og tynt, men samtidig behagelig.

Det er en klarhet og definisjon nedover i mellomtonen som gir assosiasjoner til gode panelhøyttalere, slik som elektrostater og magnestater. Mens mange gode høyttalere ofte aldri greier å fri seg helt fra at lyden kommer fra en kasse, så er denne bokslyden borte her. Instrumenter fremstår helt frigjort fra høyttalerene, som virtuell lydobjekter, og dette holder seg nedover i frekvensområdet slik at både cello og bass blir plassert både i bredde og dybde. Fravær av betoning i nedre mellomtone bidrar nok til å gi inntrykk av den litt slanke og lyse tonale balansen.

Bredden er flott og stor, instrumenter plassert ut til siden fremstår som om de står utenfor høyttaleren.

Vokal er tilstede i rommet, avgrenset, plassering i dybden oppfattes som riktig.

Separasjon – hvor tydelig adskilt instrumenter og lyder fremstår – er veldig bra.

Transienter og dynamikk er der det begynner å mangle. Det er ikke denne solide kraften i anslag oppover i mellomtonen, og det hjelper ikke å skru opp volumet. På Marylin Mazurs Huvkraft er de forskjellige trommene veldig bra plassert og separert i lydbildet, men realismen mangler. Drar en i gang med noe Vestbo Trio, etterfulgt av litt Jøkleba, så skjønner en fort at dette kanskje ikke var ideelt på disse høyttalerene. Mer vanlig jazz med vokal går mye bedre, og klassisk som Emily’s solo cello er veldig bra.

Den siste biten oppløsning og definisjon, det som gir instrumentene tekstur og overflate, er heller ikke helt på høyde med det aller beste. Flashbulb sitt album Nothing Is Real har en helt spesiell lydatmosfære på noen av låtene, her mangler denne siste resten av tekstur som utgjør en stor forskjell for meg.

Så da sitter jeg igjen med et inntrykk av å høre på vanlige hifi-høyttalere med et uvanlig flott lydbilde og uten kasselyd. Jeg har lyttet mye til noen gamle Art Of Noise album; In No Sense? Nonsense, og Below the Waste, og disse er en nytelse på disse høyttalerne, med alle kontrastene og lydene plassert rundt om i lydbildet.

Set-up and calibration

Jeg har kalibrert noenlunde med V110 bassystemet, jeg justerte delay litt og satte ned trimlevel med 9dB – ja, riktig, den er hele 9db mindre følsom enn F2. Med denne kalibreringen får jeg noenlunde lik bass, og eksakt samme lydnivå for samme innstilling på volumkontrollen, slik at det er lett å sammenligne med F2. Jeg satte opp F105 plassert rett foran F2, og når jeg skal bytte mellom høyttalerene er det enkelt å flytte disse små.

F105 er generelt lett å sette opp sammen med bassystemet, fordi responsen ruller av kontrollert nedover i frekvens.

Jeg modererer master volum til max -3dB, og passende “høyt” volum for disse er -10dB.

F105 + bass-system decay in Rom2.
F105 L+R IR in Rom2.

Technology

The article Can a small speaker.. is about small speakers and the challenges that follows. As was revealed in the listening session, the F105 solves some issues quite well, while capacity and dynamics are absent – at least according to my definition.

Det kan være interessant å se nærmere på hvordan spredning nedover i frekvens er løst.

På siden av kabinettet er det noen hull, og der kommer det ut lyd. Denne lyden er akustisk filterert og i motfase med lyden fra forsiden:

Ports on the side of the F105.
Sound from ports summed, phase is rotated 180 degrees.
Sound from bass-driver membrane – phase is 0.

Når denne lyden blander seg med lyden fra forsiden, blir spredningen slik:

Frequency response horizontal 0 – 45 – 90 – 135 – 180 degrees.

Spredningskontrollen er moderat nedover i frekvens, ganske jevn, som en slags mellomting mellom en dipol panelhøyttaler og gammeldags kasse. Det er alt som skal til, trenger ikke noen kardiode-karakteristikk eller helt flat spredning som funksjon av frekvens. Denne mindre radikale tilnærmingen løser problemet.

Andre detaljer, slik som diskanten med stor kapasitetsmargin, et skikkelig delefilter, kontrollert fase og impulsrespons, frekvensrespons voicet med hensyn til spredningen, kabinettkonstruksjonen, alt dette er med på å gjøre lyden og totalinntrykket.

Specifications

Estimated price: NOK 6400 for one F105 (includes horrible tax/vat).
Dimensions: Baffle width 160mm, height floor to top 80cm.
Frequency range: 120Hz – 20KHz.
Sensitivity: 85dB/2.83V/1m/4pi.
Maximum power: 20W?
Recommended amplifier power: 20-100W.
Nominal impedance: 8 ohm.
Max spl (peak): 105dB/1m, 100dB i listening position 2.6m typical well damped room, equals -3dB ref 83dB calibration.

Frequency response 1m/4pi:

F105 frequency response 1m/4pi.

Directivity 1m/4pi:

F105 frequency response horizontal 0 – 45 – 90 – 135 – 180 degrees.

Step response:

Summary

+ + +

  • Soundstage
  • Size and design
  • Price

– – –

  • Realism and dynamics
  • Can not play loud

This is a small speaker with clear limitations, but for many, the F105 will be plenty loud. The soundstage is engaging, and the absence of coloration makes it easy to like the sound.

Music

Art Of Noise – In No Sense? Nonsense!

Art Of Noise – Below the Waste

Flashbulb – Nothing Is Real

Kirsten & Marilyn & Lena – Stemmenes Skygge

Emily Davidson – BASS SOUNDS- Music for Unaccompanied Cello from the Early Baroque

F105 in black oiled wood + flat black

F105 in flat white

 

If you have questions or comments, there is a facebook group called Kvålsvoll Design Community (Note the date on this article – if you read this several years later, facebook and the group may not be around).